Østerdalsstua
Denne hustypen var utbredt over hele Østlandet. Bygget hadde ett hovedrom, ei stue, der det var åpent under taket, åpent under røstet og avdelt et smalt rom på tvers av huset. Sua hadde også såkalt klåvå med himling og hems. Stuerommet var et allrom med mange funksjoner: kjøkken, arbeidsplass ved peisen, soverom og oppholdsrom. Fra Stor-Elvdal til Røros finner vi samme planløsning, uansett størrelse på garden og ressurstilgang.

Behov for flere rom
Etter som tidene endret seg ikk man behov for flere rom med egne funksjoner, som kjøkken soverom, stue og oppholdsrom. Da ble østerdalsstua uhensiktsmessig og det måtte skje endringer. En mye brukt løsning var da enkel påbygging.

Østerdalsstua fikk da ei bakstue, påskjøtt i lengden, eller like gjerne påbygd på husets langside ba, ved peisen. Gradvis flyttet inngangen til midtpartiet, og ene klåvårommet utviklet seg til midtkammersbygning.

Barfrø
Dette er helt spesielle påbygginger, og i Norge bare kjent i Østerdalen, da særlig Nord-Østerdal. Barfrø er inspirert fra tårn på borger Europa, og løsningen består egentlig bare i å sette et loft foran huset og bruke denne delen som inngangsparti. Loftet hadde ikke pipe, og ga ikke noe mer rom vinterstid. Dette var en utfordrende konstruksjon som var populær tidlig på 1700-tallet, men som gikk fort ut av bruk. Da ble barfrøloftet ble plassert sammen med stabbur og andre loft.

Kaffekvernstue
Dette er navnet på hustypen der Østerdalsstua ble påbygd i lengden. Over midtpartiet ble det satt på et loft, med takvinkel på tvers. Dette kan ses som en videreføring av barfrøloftet, som ble trukket innover husets hovedkropp og ble en del av huset med pipe. man antar at denne konstruksjonen er påvirket av byarkitektur. Den er svært mye brukt i Nord-Østerdal og Røros, både som hovedbygning, sommerstue, eldhus (kombinert med stein) og seterstue.

Treromstype
Her var inngangen i en forgang, inn til stua. I forlengelsen av forgangen lå en liten klåvå bak peisen. Dette er en middelalderform, brukt over hele landet. I sørvest har hustypen blitt brukt som årestue, den har vært vanlig i Nord-Norge, og i Trøndelag er den utgangspunkt for trønderlåna. Den er også kjent i Nord-Østerdal, men bare bevart i eldhus, sommerstue og seterstue. Nye typer:

Trønderlån
Trønderlåna bygges alltid i to etasjer. I Nord-Østerdal har gjerne ei gammel østerdalsstue vært utgangspunktet. Dette er en midtkammersbygning, med inngang på midten, et stort rom på hver side av gangen og kammers rett bak gangen. Midtkammersbygningen var ofte en etasje til å begynne med, før den ble påbygd i lengda, og bygd som nye moduler etter hverandre, med direkte inngang i hver modul.

Tradisjonell seterstue i Nord-Østerdal
Hus på setra representerer ofte eldre og enklere husvarianter som var gått av bruk nede i bygda. Treromstype var vanlig som seterstue. Åsmund O. Vinje beskrev i Ferdaminne i 1861 en slik treromstype brukt som seter. Tre rom lå på rad og rekke, inngangen lå midt i det såkalte skjælet (seterkjøkken). Skjælet hadde en tømmerkasse på hver side; stue til venstre og bu til høyre. Under bua lå det ofte en kjeller. Utgangspunktet var nok ei enkel seterstue, en tømmerkasse og tilsvarende bu, som så ble flyttet mot hverandre, med en mellomdel kledd med reisverk/panel. Skjælet var gjerne bygd i stein.

(Kilde: Per Hvamstad, Nord-Østerdalsmuseet)