Nord-Østerdal har ingen påviste middelalderhus. Det finnes visse tradisjoner om hus fra 1500, men det er ikke dokumentert. Den store bosettingsperioden i området er første halvdel av 1600-tallet, da mye malm ble funnet i regionen og gruvedrift startet. Kvikne kopperverk fra 1632 er det første bergverket i Midt-Norge. Det vi har av eldre hus skriver seg derfor fra ca. 1650 og framover

Utvendig
Nøkternt, med utgangspunkt i tilgjengelige ressurser, er stikkord for byggemåten Draumsyn har latt seg inspirere av. Nord-Østerdals tradisjonelle hus. De har sjelden staffasje eller ornamentering; kun unntaksvis på vindusomramming.

Grunnmur
Grunnmuren har tradisjonelt vært lite markanT i Nord-Østerdals byggeskikk. Naturstein, ofte skiferaktig, ble mye brukt; våre forgjengere var flinke til å mure i naturstein!

Tømmer og panel
Tømmerveggene ble aldri behandlet. Sola trakk ut tjæra, så solsida ble mørk, mens skyggesida ble grå.

Vindskier om omramminger
Vindusomramminger ble kappet i lodd og malt, oftest i hvitt, unntaksvis i rødt og blått. Panel var svært sjelden umalt; kikkelig panel skulle males! Når panelet ble malt, var lys oker og mørk rødt populære farger. Vindus- og døromrammingene var ofte enkle.

Tak
Torvtak var det aller mest brukte. Det ble også brukt ringved i ulike varianter. Det var vanligst med bord eller trekantskåret bord, plassert på taket med smidde ringvedkroker. I utmarka var krokene av tre. Ringved med kolver, tappet gjennom ringveden som henger utafor taket, var utbredt i Folldal, Alvdal og delvis i Tynset. Denne skikken antar man er påvirket av tradisjoner i Gudbrandsdalen.

(Kilde: Per Hvamstad, Nord-Østerdalsmuseet)